Tilleggsmateriale til boka Samisk skolehistorie 6. Davvi Girji 2013.
| På 1960-tallet skjedde det ei begynnende omlegging av skolepolitikken i forhold til samiske elever. Grunnlaget var lagt gjennom Samekomiteens innstilling av 1959 og stortingsbehandlinga av denne i 1963. Fra skolemyndighetene blei det understreka at det var viktig med forskning, både på den aktuelle skolesituasjon og på framtidige undervisningsmetoder. Den som i denne tida dreiv mest forskning på samiske skoleforhold, var Anton Hoëm (f. 1931), som dengang var magister, seinere professor i pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Folkeskolerådet (fra 1976 Grunnskolerådet) var et rådgivende organ for Kirke- og undervisningsdepartementet, og eksisterte fra 1961 til 1984. Halvparten av denne tida var rådet leda av Erling Slaatto (1911–73), som spilte ei sentral rolle i utforminga av endringene. Bakgrunnen for denne uttalelsen var at Anton Hoëm hadde skrevet utredninga Samenes skolegang. En analyse av undervisningssituasjonen med forslag til styrking av denne i fire kommuner i Finnmark, som blei utgitt av Institutt for samfunnsforskning i 1965. Slaatto og Folkeskolerådet ønska å følge opp Hoëms utredning, og kom derfor i 1967 med denne uttalelsen. Her foreslås en rekke tiltak for samisk opplæring. En del av disse blei seinere gjennomført, men man for noen av forslaga endte med andre løsninger. For noen av krava har vi i fotnoter kommentert i hvilken grad dette blei gjennomført. |
FOLKESKOLERÅDET
September 1967
Folkeskolerådet har i første rekke festet seg ved følgende tiltak:
1. Gjeldende undervisningsplaner for 9-årig skole justeres i den grad det er nødvendig for å innpasse opplæring på samisk som morsmål og innføring av norsk som fremmedspråk. Den første opplæring på samisk har som siktemål å innøve leseferdigheten. Videre skal samisk kunne erstatte sidemålet for dem som ønsker det. Norsk som fremmedspråk innføres først som en muntlig aktivitet i samsvar med de mest moderne fremmedspråklige metoder. Undervisningsplanene må også omfatte opplegget for et før skoleår for elever som ønsker det for å kunne nå den obligatoriske skoles mål etter 10 års skolegang.
2. Det tas sikte på mest mulig sammenhengende skolegang og timetallet må være på høyde med minstetimetallet som til enhver tid gjelder for 9-årig skole. Det gis høve til å arbeide med mindre klasseenheter enn det minimum som loven til enhver tid fastsetter. Som alternativ kan det også komme på tale å dele en klasse i mindre grupper i de viktigste hovedfag eller i fag hvor språksituasjonen spiller en avgjørende rolle. En videre klassedeling eller gruppedeling i spesielle fag er underkastet individuell vurdering på grunnlag av en konkret analyse av språksituasjonen i den enkelte klasse. Kap. 238, post 20 på statsbudsjettet må økes og for framtida også omfatte tiltak til generell styrking av undervisningen i samiske bosetningsområder som kursvirksomhet for lærere, arbeidsstipend for lærere med spesielle oppdrag, utgivelse av undervisningsmateriell, innkjøp av hjelpemidler og utstyr.
3. Ordningen som er etablert for lærere som vil ta samisk grunnfag med full lønn under studietiden mot 5 års tjeneste i språkblandingsdistrikt, utvides til å omfatte lærere som ønsker å utdanne seg i fag som til enhver tid trenger spesialutdannede lærere i. Barnehagelærere, lærere med spesiallærerskole, logopeder, rådgivere og liknende, er eksempel på de behov som er til stede i disse distrikter.
4. Det tas sikte på å utdanne lærere som kan bygge opp en ett-årig utdanning ved f. eks. Tromsø offentlige lærerskole, med sikte på å gi lærere et tredje utdanningsår (femte utdanningsår). Utdanningen må omfatte samisk språk, metodikk for opplæring i samisk og den første fremmedspråkmetodikk. Utdanningen gir kompetanse for undervisning i samisk i 9-årig skole. Utdanningen gir ikke grunnfagstatus, men utdanningsåret teller med ved opprykk. Praksisopplæring foregår i samisktalende distrikter. Planleggingskursene må opprettholdes inntil en slik utdanning som her er nevnt er lagt opp.
5. Utarbeiding av undervisningsmateriell må omfatte:
a. Innføringshefter for undervisning på samisk med lærerrettleiing og materiell.[1]
b. Hefter på samisk for vedlikehold av det samiske språk opp gjennom skoleårene.
c. Revisjon av Margarethe Wiigs ABC til enspråklige tekster.[2]
d. Samisk grammatikk for folkeskolen med øvingsoppgaver.[3]
e. Samisk ordliste for folkeskolen.[4]
f. Systematisering av undervisningsmateriell som kan nyttes i undervisningen i norsk som fremmedspråk.
g. Metodisk opplegg for norsk som fremmedspråk i 9-årig skole.
h. Oversettelse og bearbeidelse av et norsk regneverk laget for 9-årig skole.[5]
i. Innspilling av lydbånd av samiske tekster og av norske tekster til bruk i fremmedspråkopplæringen.
j. Anskaffelse av audio-visuelt utstyr til skolene i språkblandingsdistriktene i samsvar med minimumskravene og etter vurdering av søknad fra skolene.
k. Innkjøp av språklaboratorium ved lærerskolen i Tromsø for bruk ved utdanningen av lærere i samisk.
I tillegg til disse konkrete tiltak som her er nevnt, vil Folkeskolerådet nevne at en hevning av Finnmarkstillegget vil bety mye for lærersituasjonen i Finnmark. Tillegget bør indeksreguleres og dekning av flytteutgifter til slike distrikter bør normaliseres. Folkeskolerådet vil videre peke på at opplysningsvirksomhet blant samene om grunnskolens plass i skoleverket og samfunnet og om de muligheter som en slik utdanning gir, er av den aller største betydning for å kunne gjøre særtiltakene effektive.
E. Slaatto
[1]
[2]
[3]
[4]
[5]